Di liding, mi smerte

piskeslaga over ryggen din

lagar spor over hjartet mitt

reipet rundt dine handledd

rykker i æra mi, dreg meg ut

av balanse

cella du sit i

er mørket som klemmer

om orda mine

svarte, mørke sperrer

over fridomen min;

eg er fange

så lenge du skrik i smerte

den lange vegen du må gå

slit hol i skoa mine;

orda som jagar deg fram

er mareritta som vekker meg om natta –

så langt unna du er, min bror

så nært mitt hjarte du bur

min kjære bror

Hebr 13, 3: 
Kom i hug dei som sit i fengsel, som om de sat i lenkjer saman med dei. Og tenk på dei som blir mishandla, som om det gjaldt dykkar eigen kropp.